Problemorientert læring del 2

I det første blogginnlegget om problemorientert læring skrev jeg om hva et problem er. I andre del ser jeg nå nærmere på hva som kjennetegner et problem. Jonassen (2011) nevner fem eksterne karakteristikker på problemer, som jeg har oversatt og bearbeidet:

Struktur
Det er forskjell på strukturen i problemene. De varierer fra meget strukturerte problemer, som gjelder for mange oppgaver i dagens skole, til mindre strukturerte problemer, som er vanligere i hverdagslivet. Mindre strukturerte problemer er gjerne også mer tverrfaglige, og det er ofte flere forskjellige løsninger på problemene. Et eksempel fra skolen er tekstproblemer (som ofte er meget strukturerte problemer) der elevene kan finne svarene i bøkene i forhold til designproblemer (som ofte er mindre strukturerte problemer) der de for eksempel skal designe en tenkt miljøvennlig bil (som i SikkSakk Europa).

Kontekst
Konteksten og situasjonen har en viktig rolle i problemet, og er en nødvendig del av løsningen på problemet. De har gjerne mer å si for mindre strukturerte problemer enn meget strukturerte problemer. Meget strukturerte problemer, som for eksempel tekstbaserte problemer foregår gjerne i en kontekst som gir mindre mening og er mindre relevant for elevene. Mindre strukturerte problemer, som designproblemer, er mer avhengige av konteksten og er ofte autentiske problemer. Et eksempel kan være elever som jobber for å finne løsninger på forurensning i nærmiljøet. PISA 2012 Field trial problem solving framework” (2010) skiller mellom problemløsning med teknologi og uten teknologi, og om fokuset på problemet er personlig eller sosialt. Disse faktorene vil påvirke konteksten i problemløsningen.

Kompleksitet
Det er forskjell på hvor mange faktorer elevene må ta hensyn til i problemløsningsprosessen, og hvordan faktorene virker i forhold til hverandre. Et faktaspørsmål som elevene lett finner svar på i læreboka har mindre kompleksitet enn spørsmål der elevene må vurdere forskjellige kilder for deretter å lage sin egen løsning på problemet. Viser til eksemplet med den miljøvennlige bilen, der elevene må bruke og vurdere forskjellige kilder, og ut fra kildene designe en tenkt miljøvennlig bil. Det bør her nevnes at spørsmål fra lærebøkene gjerne kan være komplekse, som matematikkoppgaver der problemene inneholder mange faktorer.

Dynamikk
I mange problemer forandrer faktorene seg og hvordan de virker i forhold til hverandre. Faktaspørsmål fra lærebøkene har liten dynamikk, faktorene forandrer seg som regel ikke. I en autentisk problemløsningsprosess der elevene for eksempel skal finne løsninger på forurensning i nærmiljøet kan faktorene forandre seg underveis. For eksempel kan politikere komme med innspill som forandrer noen av faktorene som elevene må ta hensyn til i problemløsningsprosessen.

Fag og emner
Fagene og emnene vil også påvirke problemløsningen. For eksempel har hvert fag sine fremgangsmåter for å løse problemer, og typer strategier og vektlegging av dem kan derfor variere. For eksempel vil det være forskjell på vektlegging av kildekritikk i matematikk i forhold til samfunnsfag.

Kildehenvisning:
Jonassen, David H. Learning to solve problems, A handbook for designing problem-solving learning environments. New York: Routledge, 2011
Willingham, Daniel T. Why don’t students like school? A cognitive scientist answers questions about how the mind works and what it means for the classroom. San Francisco: Jossey-Bass Teacher, 2010
http://www.oecd.org/pisa/pisaproducts/46962005.pdf (01.08.2012)