torsdag 21. april 2011

Registration

In this post I will write about one of the communication patterns in Hoem and Schwebs’ excellent book Tekst 2 null. They have created a model for understanding the communication patterns of the Internet, which I find very useful. Since I am a teacher I have tried to look at what is important for children in school to learn about registration on the Internet.

Registration means that individual users produce content which is distributed and consumed by information centers (Hoem and Schwebs 2010). One consequence is that we leave tracks behind when we are online. Two examples of registration is when we search the Internet for information, and when we register to get a Google account.

As mentioned above, one way of registration is by searching the Internet. Children have to know that when they search the Internet with Google, the information centre (in this case Google) can collect more information about them. Google locates the computer and then stores the information in what is called data warehouses (Djik 2010). Djik mentions that the next step may then be data-mining, which is “the extraction of implicitly present, formerly unknown, but potentially usable information from data” (Djik 2010 p. 116). Google may claim that they are using this information to create better products for us, but it could also be used for commercial purposes. There is also a risk of other people and information centres getting this information and using it for other purposes.

Another problem is phishing, which means trying to get sensitive information by pretending to be trustworthy. An example could be a website that looks like your regular bank, but uses the information you register to get credit card details. In my opinion phishing is mainly a problem for older children who have credit cards, but we know that phishing is also being used to get usernames and passwords, which also younger kids have.

Djik (2010) mentions that EU has strict rules about personal data protection. The new data retention directive is a part of this. In Norway the directive was introduced this year, and for us that means that all information may be stored for 6 to 24 months. It may be used for fighting crime, and providing a safer society. I won’t discuss the pros and cons of the directive, but the directive is something children should know about; it is important knowledge about our society.

They need to be aware that when they register on a website, they give away information to other people. If they register for online games, they leave behind sensitive information like their name, birth date, where they live and their main interests. Even if they are young, they still have digital dossiers which expands simultaneously with their Internet activities. When they use Google docs in school they give away information to Google. It is the same when they register for use of other teaching tools like Cacoo or Glogster. They may also voluntarily participate in market research and surveys, providing information centers with data. The information left behind could be used for commercialized purposes, like advertisements and products.They should learn to be critical of giving away information and instead try to maintain their privacy. One way to achieve this is to look at the texts on the Internet and know how and when they are giving up information by registering.
I`m ending this post with two YouTube videos also suited for children about Internet safety and privacy:






Books:

Djik, Jan van. The network society. London: Sage Publications Ltd, 2010
Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010

mandag 18. april 2011

Kommunikasjonsmønstre på Internett - Del 2

Hoem og Schwebs argumenterer for å se på hvilke kommunikasjonsmønstre vi har på Internett. Ved å se på relasjonene mellom de som samhandler kan vi forstå de digitale tekstene bedre. 

Modellen viser en deling mellom de som produserer teksten og de som distribuerer den. Disse er igjen delt i tre typer “brukere”. Hoem og Schwebs skriver at “med informasjonssenter menes en sentralisert senderorganisasjon med som oftest profesjonelle mediefolk”. Eksempel på dette er for eksempel de som jobber i nettaviser. 
“Individuelle brukere er enkeltaktører som ikke opptrer som profesjonister og er uten organisatorisk kontakt med medieinstitusjoner eller andre brukere”. Enkeltbrukere som skriver blogger kan være et eksempel på dette (jeg er altså en individuell aktør). 
Den siste kategorien er “kollektive brukere”. Disse brukerne er “enkelte personer som på ulike måter opptrer som et fellesskap, enten i form av et vennenettverk eller gjennom å arbeide på samme prosjekt” (ibid.). 
At brukerne opptrer som et fellesskap ser vi for eksempel ved bruk av Facebook og Twitter, mens arbeid på samme prosjekt kan være samskriving i Google dokumenter (som jeg har begynt å bruke mer og mer i undervisningen) eller bruk av Wikipedia. Innenfor disse rammene har de ni kommunikasjonsmønstre som er sentrale i tekster på Internett.

I de neste innleggene vil jeg ta for meg de forskjellige kommunikasjonsmønstrene, med vektlegging på hvordan de kan brukes i skolen. I studiet jeg går på (IKT og læring 1 ved Hogskolen i Nesna) er det et arbeidskrav at vi skriver fire blogginnlegg om IKT i samfunn og arbeidsliv. De første innleggene skrev jeg om digitale innfødte. De neste kommer til å ha fokus på to av kommunikasjonsmønstrene i modellen til Hoem og Schwebs: registrering og deling.

Kilde:

Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010

Kommunikasjonsmønstre på Internett - Del 1

Digitale tekster er sammensatte tekster som gjerne består av modalitetene skrift, lyd og bilde. Jeg velger foreløpig å hoppe over sammensatte tekster. Som nevnt i et tidligere innlegg skal jeg jobbe meg inn i emnet digitale tekster og lesing. Innleggene er ment å hjelpe meg i denne prosessen. Jeg kommer derfor foreløpig til å skrive med utgangspunkt i hva jeg synes er interessant og nødvendig å skrive om på nåværende tidspunkt.
De neste blogginnleggene kommer derfor til å ta utgangspunkt i Hoem og Schwebs meget gode bok Tekst 2 null og deres modell av kommunikasjonsmønstre på Internett. Jeg tror modellen kan være meget anvendbar når vi ser på digitale tekster med elevene. Modellen gir oss et faglig språk som vi kan bruke om digitale tekster på Internett, og jeg tror den lett kan tilpasses de forskjellige aldersgruppene  i skolen.

Internett

Siden jeg skal jobbe meg gjennom dette er det naturlig å starte med Internett. Skrivet nedenfor er sakset fra en oppgave jeg har skrevet om nettverk og internett i studiet IKT og læring 1 ved Høgskolen i Nesna som jeg går på.

Internett består av mange nettverk som er koblet sammen med hverandre, og som for eksempel gir oss det vi kaller World Wide Web (heretter kalt WWW).
WWW kobler sammen forskjellige hypertekster. “Hypertekster lenker sammen dokumenter via nøkkelord som fungerer som kryssreferanser til andre dokumenter. Når en klikker på en slik lenke, vil datamaskinen og nettverket sørge for at den nye informasjonssiden (som gjerne er en ny webside) dukker opp.
Vi sier gjerne at nøkkelordet vi trykker på, kalles en peker. Når vi trykker på en peker kommer vi til en ny informasjonsside, som vi også kan kalle node. Forbindelsen mellom nodene kaller vi lenker. Nodene igjen har alle sin egen adresse. Hoem og Schwebs skriver at “adressen er den tekniske referansen som hypertekstsytemet aktiverer når brukeren (personer som bruker datamaskinen, egen anm.) klikker på pekeren. Adressen er normalt ikke synlig for brukeren, men skjult “bak” en peker”. Adressen som forteller en nettleser hvor vi skal kalles URL (Uniform Resource Locator) (ibid.). Et eksempel på dette kan være: http://alstadb.bkskole.no/. Denne adressen forteller oss at vi skal til noden Alstad barneskole i Bodø kommune, som er i Norge (no).
HTTP står for “Hyper Text Transfer Protocol”. Protokoller som nevnt er enkelt sagt de reglene vi må følge når vi bruker digitale verktøy, så HTTP er altså reglene for hypertekster. Reglene gjør samarbeidet mellom nettverkene og hypertekstene mulig og sikrere. Et annet eksempel på en URL kan være: http://alstadb.bkskole.no/7TRINN.htm. Her ser vi at vi følger reglene for hypertekster, at vi er på en ny node fra den vi var på tidligere, men at disse henger sammen. Vi ser altså at WWW består av mange noder med forskjellige adresser som er lenket sammen med hverandre. Under er et eksempel på dette:



For elevene mener jeg det er viktig å kjenne til alle disse begrepene etter mellomtrinnet ( jeg er selv lærer på mellomtrinnet). Det er et utgangspunkt for å forstå hvordan Internett er bygget opp, og å lese tekster på nett.

Kilder:
Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
Kjos, Bård et al. Innføring i informasjonsteknologi. 6. utgave. Oslo: Tapir akademisk forlag, 2009

Digitale tekster

En av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet er lesing. Jeg synes selv dette emnet er meget interessant og inspirerende å jobbe med. For meg som lærer er det viktig å  jobbe systematisk med leseutviklingen, for eksempel med å legge til rette for at elevene kan velge og bruke hensiktsmessige lesestrategier i forskjellige situasjoner. Etter å ha lest noe om lesing har jeg gjort meg noen tanker om dette, sett med mine "PC-briller":

1. Det virker på meg som det er mange gode kilder om lesing i bøker, som for eksempel lesestrategier. Lesesenteret har en topp nettside. 
2. Elevene våre leser mye på datamaskinen. Det bør jo absolutt være nødvendig at vi også jobber med hvordan elevene leser på datamaskin, kanskje like mye som i bøker og artikler. Et viktig punkt her er at jeg mener at det er forskjeller på å lese tekster i bok og på skjerm, og at forskjellene er såpass store at ikke elevene automatisk forstår skjermtekster ved å jobbe med bøker.  
3. Jeg skulle ønske det var mer lett tilgjengelige kilder (spesielt på norsk) om elevers lesing av digitale tekster, og da gjerne om tekster på nett (det finnes ganske mye om sammensatte tekster). Noen eksempler kan likevel være Tekst 2 null av Hoem og Schwebs, Lesing på skjerm fra Lesesenteret og Reading on screen av Bearne et al.
4. Det siste og for meg viktigste punktet: Jeg vet for lite om lesing av digitale tekster. Hvordan de er bygget opp, men også hva som er viktig for elevene å jobbe med når det gjelder disse tekstene. 

Med disse punktene som utgangspunkt tenkte jeg at jeg fremover skulle jobbe meg noe inn i emnet digitale tekster og lesing. Dette kunne jeg gjort på mange måter (for eksempel egne notater og tankekart), men jeg har valgt en ny måte for meg denne gangen: Jeg bruker bloggen til å jobbe meg inn i stoffet. Siden jeg legger det jeg skriver ut på nett har jeg et håp om at andre kan hjelpe meg til mer forståelse for digitale tekster og hvordan de kan jobbes med i skolen.