Siden jeg skal jobbe meg gjennom dette er det naturlig å starte med Internett. Skrivet nedenfor er sakset fra en oppgave jeg har skrevet om nettverk og internett i studiet IKT og læring 1 ved Høgskolen i Nesna som jeg går på.
Internett består av mange nettverk som er koblet sammen med hverandre, og som for eksempel gir oss det vi kaller World Wide Web (heretter kalt WWW).
WWW kobler sammen forskjellige hypertekster. “Hypertekster lenker sammen dokumenter via nøkkelord som fungerer som kryssreferanser til andre dokumenter. Når en klikker på en slik lenke, vil datamaskinen og nettverket sørge for at den nye informasjonssiden (som gjerne er en ny webside) dukker opp.
Vi sier gjerne at nøkkelordet vi trykker på, kalles en peker. Når vi trykker på en peker kommer vi til en ny informasjonsside, som vi også kan kalle node. Forbindelsen mellom nodene kaller vi lenker. Nodene igjen har alle sin egen adresse. Hoem og Schwebs skriver at “adressen er den tekniske referansen som hypertekstsytemet aktiverer når brukeren (personer som bruker datamaskinen, egen anm.) klikker på pekeren. Adressen er normalt ikke synlig for brukeren, men skjult “bak” en peker”. Adressen som forteller en nettleser hvor vi skal kalles URL (Uniform Resource Locator) (ibid.). Et eksempel på dette kan være: http://alstadb.bkskole.no/. Denne adressen forteller oss at vi skal til noden Alstad barneskole i Bodø kommune, som er i Norge (no).
HTTP står for “Hyper Text Transfer Protocol”. Protokoller som nevnt er enkelt sagt de reglene vi må følge når vi bruker digitale verktøy, så HTTP er altså reglene for hypertekster. Reglene gjør samarbeidet mellom nettverkene og hypertekstene mulig og sikrere. Et annet eksempel på en URL kan være: http://alstadb.bkskole.no/7TRINN.htm. Her ser vi at vi følger reglene for hypertekster, at vi er på en ny node fra den vi var på tidligere, men at disse henger sammen. Vi ser altså at WWW består av mange noder med forskjellige adresser som er lenket sammen med hverandre. Under er et eksempel på dette:
Internett består av mange nettverk som er koblet sammen med hverandre, og som for eksempel gir oss det vi kaller World Wide Web (heretter kalt WWW).
WWW kobler sammen forskjellige hypertekster. “Hypertekster lenker sammen dokumenter via nøkkelord som fungerer som kryssreferanser til andre dokumenter. Når en klikker på en slik lenke, vil datamaskinen og nettverket sørge for at den nye informasjonssiden (som gjerne er en ny webside) dukker opp.
Vi sier gjerne at nøkkelordet vi trykker på, kalles en peker. Når vi trykker på en peker kommer vi til en ny informasjonsside, som vi også kan kalle node. Forbindelsen mellom nodene kaller vi lenker. Nodene igjen har alle sin egen adresse. Hoem og Schwebs skriver at “adressen er den tekniske referansen som hypertekstsytemet aktiverer når brukeren (personer som bruker datamaskinen, egen anm.) klikker på pekeren. Adressen er normalt ikke synlig for brukeren, men skjult “bak” en peker”. Adressen som forteller en nettleser hvor vi skal kalles URL (Uniform Resource Locator) (ibid.). Et eksempel på dette kan være: http://alstadb.bkskole.no/. Denne adressen forteller oss at vi skal til noden Alstad barneskole i Bodø kommune, som er i Norge (no).
HTTP står for “Hyper Text Transfer Protocol”. Protokoller som nevnt er enkelt sagt de reglene vi må følge når vi bruker digitale verktøy, så HTTP er altså reglene for hypertekster. Reglene gjør samarbeidet mellom nettverkene og hypertekstene mulig og sikrere. Et annet eksempel på en URL kan være: http://alstadb.bkskole.no/7TRINN.htm. Her ser vi at vi følger reglene for hypertekster, at vi er på en ny node fra den vi var på tidligere, men at disse henger sammen. Vi ser altså at WWW består av mange noder med forskjellige adresser som er lenket sammen med hverandre. Under er et eksempel på dette:
For elevene mener jeg det er viktig å kjenne til alle disse begrepene etter mellomtrinnet ( jeg er selv lærer på mellomtrinnet). Det er et utgangspunkt for å forstå hvordan Internett er bygget opp, og å lese tekster på nett.
Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
Kjos, Bård et al. Innføring i informasjonsteknologi. 6. utgave. Oslo: Tapir akademisk forlag, 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar