Hoem og Schwebs argumenterer for å se på hvilke kommunikasjonsmønstre vi har på Internett. Ved å se på relasjonene mellom de som samhandler kan vi forstå de digitale tekstene bedre.
Modellen viser en deling mellom de som produserer teksten og de som distribuerer den. Disse er igjen delt i tre typer “brukere”. Hoem og Schwebs skriver at “med informasjonssenter menes en sentralisert senderorganisasjon med som oftest profesjonelle mediefolk”. Eksempel på dette er for eksempel de som jobber i nettaviser.
“Individuelle brukere er enkeltaktører som ikke opptrer som profesjonister og er uten organisatorisk kontakt med medieinstitusjoner eller andre brukere”. Enkeltbrukere som skriver blogger kan være et eksempel på dette (jeg er altså en individuell aktør).
Den siste kategorien er “kollektive brukere”. Disse brukerne er “enkelte personer som på ulike måter opptrer som et fellesskap, enten i form av et vennenettverk eller gjennom å arbeide på samme prosjekt” (ibid.).
At brukerne opptrer som et fellesskap ser vi for eksempel ved bruk av Facebook og Twitter, mens arbeid på samme prosjekt kan være samskriving i Google dokumenter (som jeg har begynt å bruke mer og mer i undervisningen) eller bruk av Wikipedia. Innenfor disse rammene har de ni kommunikasjonsmønstre som er sentrale i tekster på Internett.
I de neste innleggene vil jeg ta for meg de forskjellige kommunikasjonsmønstrene, med vektlegging på hvordan de kan brukes i skolen. I studiet jeg går på (IKT og læring 1 ved Hogskolen i Nesna) er det et arbeidskrav at vi skriver fire blogginnlegg om IKT i samfunn og arbeidsliv. De første innleggene skrev jeg om digitale innfødte. De neste kommer til å ha fokus på to av kommunikasjonsmønstrene i modellen til Hoem og Schwebs: registrering og deling.
Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar