onsdag 21. desember 2011

Bruk av Mindomo i Creaza

I vår fikk skolen jeg jobber på Creaza etter å ha vært på NKUL 2011. Vi kjente til programmet fra før, og etter å ha vært på utstillerseminar bestemte vi oss for å kjøpe det som en ekstrapakke til Fronter. Denne høsten har trinnet mitt jobbet mye med læringsstrategien tankekart, som vi har laget både analogt og digitalt. Mindomo er et tankekartverktøy i Creaza-pakken, og vi har derfor brukt det mye.
Elevene har vist stor interesse for å jobbe med programmet, og blir stadig flinkere til å lage tankekart. Et godt eksempel på dette fikk jeg i dag, da vi hadde siste skoledag før jul. Tre av elevene mine hadde jobbet med et tankekart om julen hjemme, og ønsket å presentere det for de andre elevene. Det forteller meg mye om julen, elevene, tankekart og programmet at de lager tankekart hjemme frivillig. Tankekartet kan dere finne her. Notatene er markert som spørsmålstegn i PDF-filen, men vises på en annen måte i programmet. Her er også et skjermbilde av tankekartet:




tirsdag 18. oktober 2011

SikkSakk Europa

På torsdag og fredag var jeg og Tom Eilertsen på kurs i entreprenørskap på Stokmarknes. Her hadde vi også en presentasjon om entreprenørskapsopplegget SikkSakk Europa. Til denne presentasjonen laget vi to Prezier sammen. Vi lovet å legge ut presentasjonene etterpå, så her er de:
Presentasjon av SikkSakk Europa
Firmapresentasjon Ekergroup.


Tankekart i iMindmap

For tiden leser jeg The mind map book av Tony Buzan. I forbindelse med denne boken jeg også kommet over tankekartverktøyet iMindmap, som kan lastes ned nevnte nettside. Dette verktøyet er et flott alternativ til mange gode tankekartverktøy. Skulle ønske at det var en gratis, nettbasert versjon av programmet, men det kommer kanskje etter hvert? iMindmap har en presentasjonsdel som ikke skal virke i gratisversjonen. Siden det er mulig å prøve fullversjonen med presentasjonsdelen har jeg fått prøvd denne, og synes også den er veldig spennende Jeg har laget et lite tankekart av noen sentrale punkt rundt teorien digitale innfødte, og tatt opp skjermbildet som da kommer i presentasjonsdelen. Se video under: 


tirsdag 9. august 2011

Læringsstrategier i Zeppelin

Dette er en oversikt over sentrale læringsstrategier i Zeppelin


mandag 6. juni 2011

Sharing

In this post I will write about the communication pattern of sharing on the Internet. Sharing is when individual users share data in collective channels (Hoem and Schwebs 2010). The content may then be shared further with other people. Typical examples are the shared content on Flickr, YouTube, Google maps, Facebook and Twitter. I will write about sharing as a communication pattern, intellectual property, copyright and file sharing.

One of the characteristics of Web 2.0 is sharing data. A large part of the data in some of the most popular websites (some of them are mentioned above) are created by the users. Many children share a lot of data on the Internet without being fully aware of the problems with sharing. In school we have to learn children about the possible consequences of sharing. They need to know that they will lose some control over what they have shared, and that they should be critical of what and to whom they share. They also need to be aware of where they share their data (the websites may have different rules and practices).

Intellectual property is another problem with sharing data on the Internet. “Intellectual property (IP) is a term referring to a number of distinct types of creations of the mind, for which a set of exclusive rights are recognized - and the corresponding fields of law” (Wikipedia). The laws of intellectual property mean that you own what you produce, and that you don’t have to register your product for owning it. Examples may be be texts, pictures, music and videos that you upload on the Internet. Copyright, patent and trademark are important concepts of the laws of intellectual property.
I have chosen to write mainly about copyrights, which I feel is an important concept of intellectual property for children to learn.

Copyright “is a set of exclusive rights granted to the author or creator of an original work, including the right to copy, distribute and adapt the work” (Wikipedia). In today’s society it is easier to share and collect data. The data may reach a broader audience, but may also be used without permission of the author. You have to own the copyright of the data to fully use it, but rights may be given away by the author. Examples of this is Creative Commons licenced products. These products may be used with “some rights reserved” (Creative Commons).

Copyright is mentioned in eight goals in Kunnskapsløftet (Otnes 2009). One goal in Norwegian before the eight grade is that pupils should be able to explain about the rules of copyright when using texts from the Internet (Saabye 2008). Since I work as a teacher for the fifth to seventh grade, I have chosen to look at some things that may be important for children to learn about copyright in these grades.

As long as pupils are in the classroom or on the LMS (which is an extension of the classroom), they may use most of the data on the Internet, according to Kopinoravtalen.  When creating a PowerPoint presentation to use in class for example, children are free to use most of the data they can find on the Internet. According to the agreement you may not copy sound, videos, software and original works of pictures, photography's etc. on the LMS. Pupils should learn to know about the different rules for using data on the different areas. They should learn to refer who have created the data, or where they found it. The rules of copyright are different on the Internet, where they really should know the rules of copyright. When you write something on the Internet it is published in another arena than the classroom or the LMS. You may not publish other people’s data unless they have given you the permission. My pupils in school use Glogster for school and home assignments. Glogster gives the pupils an opportunity to create digital posters. It is common to use data like pictures, texts and music in these posters, but according to copyright laws the pupils may only use data they have permission to. They may use data they have produced themselves, or free data from websites like Creative Commons or Wikipedia. File sharing is also a big problem for the music business, and when users share files that they don’t have the rights to, it is illegal. Children also need to learn about legal and illegal file sharing. Including among others the consequences of illegal file sharing for the music business, as many children seem to think that it is ok to download and share music despite that it is illegal.

I`m ending this post with a YouTube video about copyright on the Internet:



Books:
Bjarnø, Vibeke et al. DidIKTikk. 1. utgave. Oslo: Fagbokforlaget, 2008
Harboe, Leif. Norskboka.no. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
Otnes, Hildegunn. “Å være digital.” Å være digital i alle fag. Red. Hildegunn Otnes. Oslo: Universitetsforlaget, 2009
Saabye, Malin, red. Kunnskapsløftet, Fag og læreplaner i grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon, 2008
Salvesen, Torstein. IKT-boka 1.0 - for lærere og skoleledere i grunnskolen. Oslo: Kolofon Forlag AS, 2009

torsdag 21. april 2011

Registration

In this post I will write about one of the communication patterns in Hoem and Schwebs’ excellent book Tekst 2 null. They have created a model for understanding the communication patterns of the Internet, which I find very useful. Since I am a teacher I have tried to look at what is important for children in school to learn about registration on the Internet.

Registration means that individual users produce content which is distributed and consumed by information centers (Hoem and Schwebs 2010). One consequence is that we leave tracks behind when we are online. Two examples of registration is when we search the Internet for information, and when we register to get a Google account.

As mentioned above, one way of registration is by searching the Internet. Children have to know that when they search the Internet with Google, the information centre (in this case Google) can collect more information about them. Google locates the computer and then stores the information in what is called data warehouses (Djik 2010). Djik mentions that the next step may then be data-mining, which is “the extraction of implicitly present, formerly unknown, but potentially usable information from data” (Djik 2010 p. 116). Google may claim that they are using this information to create better products for us, but it could also be used for commercial purposes. There is also a risk of other people and information centres getting this information and using it for other purposes.

Another problem is phishing, which means trying to get sensitive information by pretending to be trustworthy. An example could be a website that looks like your regular bank, but uses the information you register to get credit card details. In my opinion phishing is mainly a problem for older children who have credit cards, but we know that phishing is also being used to get usernames and passwords, which also younger kids have.

Djik (2010) mentions that EU has strict rules about personal data protection. The new data retention directive is a part of this. In Norway the directive was introduced this year, and for us that means that all information may be stored for 6 to 24 months. It may be used for fighting crime, and providing a safer society. I won’t discuss the pros and cons of the directive, but the directive is something children should know about; it is important knowledge about our society.

They need to be aware that when they register on a website, they give away information to other people. If they register for online games, they leave behind sensitive information like their name, birth date, where they live and their main interests. Even if they are young, they still have digital dossiers which expands simultaneously with their Internet activities. When they use Google docs in school they give away information to Google. It is the same when they register for use of other teaching tools like Cacoo or Glogster. They may also voluntarily participate in market research and surveys, providing information centers with data. The information left behind could be used for commercialized purposes, like advertisements and products.They should learn to be critical of giving away information and instead try to maintain their privacy. One way to achieve this is to look at the texts on the Internet and know how and when they are giving up information by registering.
I`m ending this post with two YouTube videos also suited for children about Internet safety and privacy:






Books:

Djik, Jan van. The network society. London: Sage Publications Ltd, 2010
Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010

mandag 18. april 2011

Kommunikasjonsmønstre på Internett - Del 2

Hoem og Schwebs argumenterer for å se på hvilke kommunikasjonsmønstre vi har på Internett. Ved å se på relasjonene mellom de som samhandler kan vi forstå de digitale tekstene bedre. 

Modellen viser en deling mellom de som produserer teksten og de som distribuerer den. Disse er igjen delt i tre typer “brukere”. Hoem og Schwebs skriver at “med informasjonssenter menes en sentralisert senderorganisasjon med som oftest profesjonelle mediefolk”. Eksempel på dette er for eksempel de som jobber i nettaviser. 
“Individuelle brukere er enkeltaktører som ikke opptrer som profesjonister og er uten organisatorisk kontakt med medieinstitusjoner eller andre brukere”. Enkeltbrukere som skriver blogger kan være et eksempel på dette (jeg er altså en individuell aktør). 
Den siste kategorien er “kollektive brukere”. Disse brukerne er “enkelte personer som på ulike måter opptrer som et fellesskap, enten i form av et vennenettverk eller gjennom å arbeide på samme prosjekt” (ibid.). 
At brukerne opptrer som et fellesskap ser vi for eksempel ved bruk av Facebook og Twitter, mens arbeid på samme prosjekt kan være samskriving i Google dokumenter (som jeg har begynt å bruke mer og mer i undervisningen) eller bruk av Wikipedia. Innenfor disse rammene har de ni kommunikasjonsmønstre som er sentrale i tekster på Internett.

I de neste innleggene vil jeg ta for meg de forskjellige kommunikasjonsmønstrene, med vektlegging på hvordan de kan brukes i skolen. I studiet jeg går på (IKT og læring 1 ved Hogskolen i Nesna) er det et arbeidskrav at vi skriver fire blogginnlegg om IKT i samfunn og arbeidsliv. De første innleggene skrev jeg om digitale innfødte. De neste kommer til å ha fokus på to av kommunikasjonsmønstrene i modellen til Hoem og Schwebs: registrering og deling.

Kilde:

Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010

Kommunikasjonsmønstre på Internett - Del 1

Digitale tekster er sammensatte tekster som gjerne består av modalitetene skrift, lyd og bilde. Jeg velger foreløpig å hoppe over sammensatte tekster. Som nevnt i et tidligere innlegg skal jeg jobbe meg inn i emnet digitale tekster og lesing. Innleggene er ment å hjelpe meg i denne prosessen. Jeg kommer derfor foreløpig til å skrive med utgangspunkt i hva jeg synes er interessant og nødvendig å skrive om på nåværende tidspunkt.
De neste blogginnleggene kommer derfor til å ta utgangspunkt i Hoem og Schwebs meget gode bok Tekst 2 null og deres modell av kommunikasjonsmønstre på Internett. Jeg tror modellen kan være meget anvendbar når vi ser på digitale tekster med elevene. Modellen gir oss et faglig språk som vi kan bruke om digitale tekster på Internett, og jeg tror den lett kan tilpasses de forskjellige aldersgruppene  i skolen.

Internett

Siden jeg skal jobbe meg gjennom dette er det naturlig å starte med Internett. Skrivet nedenfor er sakset fra en oppgave jeg har skrevet om nettverk og internett i studiet IKT og læring 1 ved Høgskolen i Nesna som jeg går på.

Internett består av mange nettverk som er koblet sammen med hverandre, og som for eksempel gir oss det vi kaller World Wide Web (heretter kalt WWW).
WWW kobler sammen forskjellige hypertekster. “Hypertekster lenker sammen dokumenter via nøkkelord som fungerer som kryssreferanser til andre dokumenter. Når en klikker på en slik lenke, vil datamaskinen og nettverket sørge for at den nye informasjonssiden (som gjerne er en ny webside) dukker opp.
Vi sier gjerne at nøkkelordet vi trykker på, kalles en peker. Når vi trykker på en peker kommer vi til en ny informasjonsside, som vi også kan kalle node. Forbindelsen mellom nodene kaller vi lenker. Nodene igjen har alle sin egen adresse. Hoem og Schwebs skriver at “adressen er den tekniske referansen som hypertekstsytemet aktiverer når brukeren (personer som bruker datamaskinen, egen anm.) klikker på pekeren. Adressen er normalt ikke synlig for brukeren, men skjult “bak” en peker”. Adressen som forteller en nettleser hvor vi skal kalles URL (Uniform Resource Locator) (ibid.). Et eksempel på dette kan være: http://alstadb.bkskole.no/. Denne adressen forteller oss at vi skal til noden Alstad barneskole i Bodø kommune, som er i Norge (no).
HTTP står for “Hyper Text Transfer Protocol”. Protokoller som nevnt er enkelt sagt de reglene vi må følge når vi bruker digitale verktøy, så HTTP er altså reglene for hypertekster. Reglene gjør samarbeidet mellom nettverkene og hypertekstene mulig og sikrere. Et annet eksempel på en URL kan være: http://alstadb.bkskole.no/7TRINN.htm. Her ser vi at vi følger reglene for hypertekster, at vi er på en ny node fra den vi var på tidligere, men at disse henger sammen. Vi ser altså at WWW består av mange noder med forskjellige adresser som er lenket sammen med hverandre. Under er et eksempel på dette:



For elevene mener jeg det er viktig å kjenne til alle disse begrepene etter mellomtrinnet ( jeg er selv lærer på mellomtrinnet). Det er et utgangspunkt for å forstå hvordan Internett er bygget opp, og å lese tekster på nett.

Kilder:
Hoem, Jon og Ture Schwebs. Tekst2null, Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget, 2010
Kjos, Bård et al. Innføring i informasjonsteknologi. 6. utgave. Oslo: Tapir akademisk forlag, 2009

Digitale tekster

En av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet er lesing. Jeg synes selv dette emnet er meget interessant og inspirerende å jobbe med. For meg som lærer er det viktig å  jobbe systematisk med leseutviklingen, for eksempel med å legge til rette for at elevene kan velge og bruke hensiktsmessige lesestrategier i forskjellige situasjoner. Etter å ha lest noe om lesing har jeg gjort meg noen tanker om dette, sett med mine "PC-briller":

1. Det virker på meg som det er mange gode kilder om lesing i bøker, som for eksempel lesestrategier. Lesesenteret har en topp nettside. 
2. Elevene våre leser mye på datamaskinen. Det bør jo absolutt være nødvendig at vi også jobber med hvordan elevene leser på datamaskin, kanskje like mye som i bøker og artikler. Et viktig punkt her er at jeg mener at det er forskjeller på å lese tekster i bok og på skjerm, og at forskjellene er såpass store at ikke elevene automatisk forstår skjermtekster ved å jobbe med bøker.  
3. Jeg skulle ønske det var mer lett tilgjengelige kilder (spesielt på norsk) om elevers lesing av digitale tekster, og da gjerne om tekster på nett (det finnes ganske mye om sammensatte tekster). Noen eksempler kan likevel være Tekst 2 null av Hoem og Schwebs, Lesing på skjerm fra Lesesenteret og Reading on screen av Bearne et al.
4. Det siste og for meg viktigste punktet: Jeg vet for lite om lesing av digitale tekster. Hvordan de er bygget opp, men også hva som er viktig for elevene å jobbe med når det gjelder disse tekstene. 

Med disse punktene som utgangspunkt tenkte jeg at jeg fremover skulle jobbe meg noe inn i emnet digitale tekster og lesing. Dette kunne jeg gjort på mange måter (for eksempel egne notater og tankekart), men jeg har valgt en ny måte for meg denne gangen: Jeg bruker bloggen til å jobbe meg inn i stoffet. Siden jeg legger det jeg skriver ut på nett har jeg et håp om at andre kan hjelpe meg til mer forståelse for digitale tekster og hvordan de kan jobbes med i skolen. 


onsdag 23. mars 2011

Det Nye Testamentet - Glogsterpresentasjon

Jeg har tidligere nevnt Glogster som et program elevene kan bruke for å lage presentasjoner. I RLE har vi holdt på med Det Nye Testamentet. Noen elever lagde Glogster om dette. Her to eksempler:

http://missviktoria.glogster.com/nt-glog/

http://hihaho.glogster.com/det-nye-testamentet/



torsdag 10. mars 2011

Digital natives and school

In my last article I wrote shortly about the theory of the digital natives. It is a theory which I think give us some insight of many of today’s children. In this article I will try to describe what digital natives are used to, how digital natives learn, and try to suggest some things which may be important for adjusting the school to them. I have tried to narrow it down to what I think is most important for the time being. For more about this topic I suggest reading Ian Jukes’ understanding digital kids.

As in the last post I have written most of the article in Google documents, and a short summary with a video in the blog post. By following this link, you may get to the second article in Google documents.

Here is short summary of the article:
  • When planning the lessons or periods we should often let the digital natives use higher-order thinking skills like analyzing, evaluating and creating. They should often be given the opportunity to create content in school with digital media.
  • Digital natives like instant feedback and rewards. A digital native would like to use digital media in their activities, and then comment and assess on their own and other’s products besides getting the assessment from their teachers. The assessment should be as soon as possible, and peer assessment like comments on their products would be great for that.
  • They like to interact and cooperate both physically and digitally, and should often be given the opportunity to do this. They can cooperate in the same or different time and place.
  • Digital natives like their learning to be relevant, fast-paced and fun. They prefer their learning to be “just in time”, when they need it. The learning could be non-linear as opposed to the linear learning methods of many classrooms today. They want random access to the information and less step-by-step-learning.
  • When learning, more of the content should be based on graphics, pictures, sounds and videos.

You may read the whole article here:
Digital natives and school

I would like to end this article by sharing a YouTube video. It is about children today and how they think, act and learn:

onsdag 9. mars 2011

Digital natives - Thinking map

This is a thinking map about the digital natives which I have created in Bubbl.

Digital natives in society

This is the first of two articles, where I will write about ICT in society and work life. The articles are part of a course in ICT and learning, and they will both adress the term digital natives. The first article will focus on the term digital natives in society and the second will be about digital natives, learning and education. I have written most of the articles in Google documents, and short summaries with a video in the blog posts. I also refer to the thinking map I made in Bubbl when working with the two articles. By following this link, you may get to the first article in Google documents.

The first article is about digital natives in society. Here is a short summary of the article:
  • Digital natives is a term and theory by Marc Prensky. Similar terms could be digital children, neo-millenials or 21st century learners. These theories try to explain how the 21st century is changing the way humans think, act and learn.
  • When we talk about digital natives it is common to compare them to digital immigrants. Digital immigrants are people born before 1982, and were raised in a world where TV, radio and computers with worse graphics than today’s mobile phones.
  • Digital natives are used to and surrounded by different kinds of media and communication tools. Compared to digital immigrants they live in a high-tech world with different media opportunities like Internet and high-tech games.
  • Digital natives speak the “language” of the 21st century. They are natives in the digital world, and can cope with many of the new challenges. A digital immigrant may adjust to being a native, but most immigrants will always have an “accent”, which may result to problems adjusting to the new life, and in understanding the digital natives.
  • There are some problems with the theory of the digital natives, and I have named a few of them in the article. Even if there are some problems in the theory of the digital natives, I think the theory is easy to grasp and tells me more about today’s children and how they think, act and learn.

You may read the whole article here: Digital natives in society

Finally, a short video on digital natives: