Som nevnt i et tidligere blogginnlegg går jeg på “Master i tilpasset opplæring med fordypning i generell pedagogikk” ved Universitetet i Nordland. Foreløpig har jeg skrevet ferdig prosjektskissen til oppgaven, som jeg også legger som et eget blogginnlegg:
Bruk av digitale visuelle verktøy i problemorientert undervisning på mellomtrinnet
Innledning med presentasjon av oppgavens tema
Temaet i min masteroppgave skal dreie seg om undervisning med digitale verktøy på mellomtrinnet. Jeg vil ha fokus på generelle, digitale læringsstrategier, og definerer visuelle verktøy (Hyerle, 2009) som f.eks. tankekart, begrepskart, tankelandskap, grafiske organisatorer, emnetavler o.l. Jeg kommer til å forske på hvordan noen av de digitale verktøyene kan brukes i undervisningen på mellomtrinnet, og hvordan de virker inn på trivsel og læring hos elevene. Undervisningen vil ha basis i problemorientert læring.
I Bodø kommunes nye strategiplan (2012, s. 3) står “bruk av digitale verktøy og problemorienterte læringsmetoder" som et av satsingsområdene. Bruken av de digitale verktøyene har økt kraftig de siste årene, og er nå viktig i samfunnet. Disse verktøyene har også kommet inn i skolen, og man arbeider her både for å beherske digitale verktøy og å lære med verktøyene. I strategiplanen er problemorientert læring med digitale verktøy nevnt som en viktig læringskompetanse i Bodøskolene (ibid.). Denne typen læring passer godt med hvordan elevene lærer og hvordan vi skal lære elevene å takle forandringene i samfunnet.
Å kunne lære å lære er viktig i dagens samfunn der vi har tilgang til mye informasjon, og der vi stadig møter nye arbeidsoppgaver og teknologier. Vi kan forvente at elevene vi har i dagens skole, kommer til å bytte jobb mange ganger fra de er 18 til 42 år (Trilling og Fadel, 2009). I Læringsplakaten i Kunnskapsløftet står det at “skolen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning” (Utdanningsdirektoratet, 2012). Elevene vil antakelig møte en framtid der de må tilpasse seg nye omgivelser og arbeidsoppgaver, der de bør ha ervervet fleksible læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Jeg ser på læringsstrategier som framgangsmåter for å løse forskjellige typer problemer. Problemene bør løses hensiktsmessig, og problemløsningen bør kunne overføres til lignende problemer (Jonassen, 2011).
Problemstillinger med begrepsdefinisjoner og utdypinger
Ut fra det foregående har jeg kommet fram til følgende tre problemstillinger:
1. Hva er digitale visuelle verktøy og problemorientert læring?
Hyerle (2009, s. xix) skriver at “visual tools are nonlinguistic symbol systems used by learners, teachers, and leaders for graphically linking mental and emotional associations to create and communicate rich patterns of thinking”. Jeg har valgt en bred tolkning av begrepet visuelle verktøy, som da også innebærer film, tegneserier o.l., uten at disse vil være tema i oppgaven. Verktøyene jeg sette fokus på i oppgaven, er altså forskjellige typer digitale visuelle verktøy som kan brukes hensiktsmessig innenfor problemorientert læring. Et eksempel på dette er eksterne verktøy som digitale problemskjema (Jonassen, 2012).
Jonassen (2011, s. 1) skriver at “The word “problem,” as used in this book, refers to a question or issue that is uncertain and so must be examined and solved”. Willingham (2010, s. 19) hevder om et problem: “By problem I don’t necessary mean a question addressed to the class by the teacher, or a mathematical puzzle. I mean cognitive work that poses moderate challenge, including such activities as understanding a poem or thinking of novel uses for recyclable materials”. Ut fra disse to forfatterne kan vi si at et problem er et spørsmål eller en sak som bør bearbeides og løses. Problemorientert læring er altså hvordan elevene løser problemer, og hvordan denne læringen kan overføres til andre typer problemer.
Det er skrevet mye om visuelle verktøy og problemløsning. Jeg har valgt å nevne noen i denne prosjektskissen. Marzano (2005) sine metastudier viser at visuelle verktøy gir god effekt for elevenes læring. Hattie (2009) har også gjort metastudier som viser det samme. Jonassen (2006, 2011) har skrevet om problemorientert læring og hvordan man kan bruke visuelle verktøy i læringen. Hyerle og Alper (2011) viser hvordan visuelle verktøy blir brukt både i undervisning, og hvordan elevene har fått gode resultater når de bruker disse verktøyene. Novak (2010) gir også gode eksempler på hvordan visuelle verktøy som begrepskart kan brukes i undervisning, og Buzan og Buzan (2010) viser hvordan tankekart kan brukes til det samme.
2. Hvordan kan digitale visuelle verktøy brukes i problemorienterte læringsmetoder på mellomtrinnet?
Jeg kommer til å kartlegge og prøve ut ulike måter å bruke visuelle verktøy på i undervisningen ved skolen min. Metodene vil være observasjon, feltarbeid og feltsamtaler der jeg er en deltakende observatør på egen arbeidsplass. Undervisningen vil bli ledet av meg selv eller andre lærere på skolen. Jeg kommer til å skrive om mine egne erfaringer via logg, og må vurdere om andre lærere også bør intervjues eller skrive logg. Det vil være naturlig å begrense studiene til bestemte fag eller opplegg. Antakeligvis vil en eller to av entreprenørskapsoppleggene på skolen min være aktuell her. Jeg ønsker å observere og reflektere over hvordan problemorientert læring med bruk av visuelle verktøy kan brukes på en god måte i undervisningen.
3. Hvordan opplever elevene bruken av digitale visuelle verktøy i problemorientert undervisning?
Her vil jeg få inn både elevenes trivsel og læring. Gjennom analyse av elevenes vurderinger ved hjelp av visuelle verktøy og dybdeintervju, ønsker jeg å finne mer ut av hvordan de trives med bruk av visuelle verktøy, hvor mye de lærer og hvordan de mener at undervisningen kan gjennomføres på en god måte.
Hva venter jeg i beste fall å oppnå?
1. Jeg ønsker at skolen og jeg selv skal få en bedre kompetanse i problemorientert læring, og hvordan visuelle verktøy kan brukes til dette. I framtidens skole vil det antakelig bli viktig å kunne løse problemer og bruke digitale verktøy. Det er da viktig at vi har lærere og ledere som har kompetanse i dette.
2. I strategiplanen til Bodø kommune (2012) er problemorientert læring og digitale verktøy nevnt som et av satsingsområdene. Det er da viktig at skoler og kommunen får erfaring og kompetanse i dette. Jobben jeg gjør med denne oppgaven, vil kanskje hjelpe på dette.
Referanseliste
Bodø kommune (2012). Skolestrategi 2012-2015. Bodø: Bodø kommune
Buzan, T. og Buzan, B. (2010). The mind map book. Unlock your creativity, boost your memory, change your life. Harlow: BBC
Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London og New York: Routledge
Hyerle D.N. (2009). Visual tools for transfoming information into knowledge. California: Corwin
Hyerle D.N. og Alper L. (2011). Student sucesses with thinking maps. School-based research, results, and models for achievement using visual tools. California : Corwin
Jonassen D.H. (2011). Learning to solve problems. A handbook for designing problem-solving learning environments. New York: Routledge
Jonassen, D.H. (2006). Modeling with technology. Mindtools for conceptual change. New Jersey: Pearson
Marzano R.J., Pickering D.J. og Pollock J.E. (2005). Classroom instruction that works. Research-based strategies for increasing student-achievement. New Jersey: Pearson education.
Novak, J. (2010). Learning, creating, and using knowledge. Concept maps as facilitative tools in schools and corporations. New York: Routledge
Trilling B. og Fadel C. (2009). 21st century skills. Learning for life in our times. San Francisco: Jossey-Bass
Utdanningsdirektoratet (2012). Læringsplakaten. Lokalisert på http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/
Willingham D.T. (2009). Why don’t students like school? A cognitive scientist answers question about how the mind works and what it means for the classroom. San Francisco: Jossey-Bass
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar