Vi har forskjellige typer problemer. Etter min mening har Jonassen (2011) delt inn problemene på en oversiktlig og praktisk måte. Oversikten nedenfor kan fint brukes i skolen som en kategorisering på hvilke problemer vi gir elevene i skolehverdagen. Disse typene problemer kan igjen deles opp i andre kategorier, som for eksempel å beskrive, sammenligne og se sekvenser. Det bør nevnes at Jonassen (2011) nevner flere typer problemer enn i modellen. Typene i modellen er oversatt og bearbeidet under. Jeg har fått hjelp av Mona Sofie Kvarsnes med å oversette fra engelsk til norsk.
Forskjellige typer problemer (ibid.):
Tekstproblemer
Tekstproblemer er problemer som tar utgangspunkt i en form for medier, det er her snakk om muntlige og skriftlige tekster. Denne typen problemer vil ofte bare ha ett løsningsforslag som er rett. Faktaspørsmål som elevene finner svar på i boka kan være eksempler på tekstproblemer. Problemene er ofte strukturerte og varierer i kompleksitet. Jeg vil likevel hevde at mange tekstproblemer i praksis ofte ikke er komplekse, siden problemløsningsprosessen gjerne er lite dynamisk, og ofte bærer preg av mindre grad av analyser og evalueringer, og i større grad av “let og finn”-aktiviteter.
Beslutningsproblemer
Beslutningsproblemer oppstår når vi behandler problemer med forskjellige løsningsforslag, og velger løsninger ut fra disse, gjerne en løsning. Denne typen problemer kjenner vi veldig godt til i dagliglivet. Vi tar hver dag mange beslutninger ut fra forskjellige alternativer, for eksempel velger vi hva vi skal ha på oss før vi går på jobb. Beslutningsproblemer er ganske strukturerte, men kan variere i kompleksitet. I skolen kan et eksempel på et beslutningsproblem være elevene som må bestemme seg for hvilket land de bør starte opp den tenkte bedriften deres i (SikkSakk Europa). Beslutningsproblemer er en del av andre typer problemer, for eksempel må man ta flere beslutninger for å løse designproblemer.
Feilsøkingsproblemer og diagnoseproblemer
Denne typen problemer er også godt kjent i hverdagslivet. Når vi har problemer med PCen prøver vi å finne ut hva som er problemet, og så løse det. Vi kan nesten si at vi prøver å “finne og diagnostisere” problemet, og ut fra “diagnosen” finner vi en løsning. Feilsøkingsproblemer er ofte brukt i forbindelse med tekniske problemer, men gjelder også i mange andre sammenhenger. Et eksempel på feilsøkingsproblem i skolen kan være samarbeidsproblemer innad i en gruppe som holder på med gruppearbeide. Elevene kan da hjelpes til å finne ut hva problemene er, og så komme med forslag til hvordan de kan løse dem. Feilsøkingsproblemer er relativt ustrukturerte, siden elevene må finne ut hva problemet er, og varierer i kompleksitet.
Strategiproblemer
Strategiproblemer er problemer som er ganske ustrukturerte, komplekse og som i utgangspunktet foregår over et kortere tidsrom. Denne typen problemer består av flere forskjellige valgmuligheter og beslutninger. Vi kan hevde at denne typen problemer ofte består av en eller flere beslutningsproblemer. Eksempler her kan være læreren som leder en time, eller fotballspilleren som bestemmer seg for hva han skal gjøre med ballen. Både læreren og fotballspilleren opptrer strategisk i disse situasjonene, de må ta en rekke beslutninger ut fra en strategi som de har. Ofte er det lurt å være kreativ og improvisere. Jeg synes det er vanskelig å fine gode eleveksempler fra klasserommet på strategiproblemer. I kroppsøvingstimer er det lett å finne eksempler, og avanserte læringsspill, som simulatorer, kan også inneholde denne typen problemer. Et eksempel er kanskje en paneldebatt der elevene må diskutere sine standpunkter for en sak?
Policyproblemer
Denne typen problemer er godt kjent fra nyhetene og politikken. Her er det snakk om ustrukturerte og komplekse problemer, som for eksempel hvordan vi skal forbedre den norske skolen. Det være vanskelig å finne ut hva vanskelighetene i et policyproblem er, og det kan være forskjellige meninger om disse. Eleveksempler kan være å involvere elevene i hvordan skolen de går på kan bli bedre (her er det snakk om elevdeltakelse der elevene virkelig er med på å løse dette problemet), eller en case der elevene skal få bort fattigdom i en by.
Designproblemer
Designproblemer er problemer der elevene skal designe noe, som nevnt tidligere en tenkt miljøvennlig bil eller en sang. Denne typen problemer kan være meget ustrukturerte og komplekse, spesielt hvis det er snakk om å skape et helt nytt produkt. Designproblemer er relativt vanlig i skolesammenheng, og vi finner flere eksempler fra entreprenørskap i skolen. Det som jeg mener ofte kan være en utfordring her, er å knytte det faglige innholdet godt til kreativiteten. Det er lett at det blir fokus på selve designet og modelleringen, uten at det faglige innholdet blir nok tydelig. Jonassen nevner at det ofte gir god læring hvis elevene diskuterer og argumenterer for valgene deres under problemløsningen. Det tror jeg ofte bør være en del av undervisningen når vi jobber med for eksempel designproblemer.
Kildehenvisning:
Jonassen, David H. Learning to solve problems, A handbook for designing problem-solving learning environments. New York: Routledge, 2011
Willingham, Daniel T. Why don’t students like school? A cognitive scientist answers questions about how the mind works and what it means for the classroom. San Francisco: Jossey-Bass Teacher, 2010
http://www.oecd.org/pisa/pisaproducts/46962005.pdf (01.08.2012)
Det er et veldig spennende tema du arbeider med her :)
SvarSlettDet er interessant å forsøke å vinkle undervisning i skolen til problemløsning, fremfor den klassiske "her er oppgaven og slik finner du svaret" tilnærmingen som mange av dagens læreverker presenterer. Dynamikken i "problemet" elevene arbeider med, vil kreve og stimulere til metakognisjon, at elevene faktisk reflekterer over sin egen læring, og strategiske tilnærming, fremfor at de følger en allerede gitt "oppskrift" på oppgavene. Denne tilnærmingen til læring skaper helhetlig læring da elevenes egne valg av strategier, kilder og metoder vil alle være bygget på de eksisterende forkunnskapene de har, og følgelig gi bedre tilpasset opplæring for den enkelte, helt i tråd med John Deweys "learnign by doing, and reflection". Oppgavens kompleksitet vil endres etterhvert som de møter de forskjellige stadiene av oppgaven, når de har funnet ut A, kan informasjonen i A valideres/rettferdiggjøres ut fra metoden og kildene de har brukt.
Spennende, skal abonnere på denne bloggen da det er et interessant tema. En stor grad av refleksjon bør gjøres hos oss som underviser også, hvordan kan jeg rent metodisk bruke dette konseptet i større grad i undervisninge, og rive meg løs fra "de etablerte handlingsmønstrene" som ligger i klasserommene i dag.